Publisert av: Renathe Arevoll | november 8, 2010

Lesertall

Wow, lesertallene virkelig øker her 😀
Har nå over 300 lesere om dagen, tusen tusen takk skal dere ha!:D

Stas at dere liker bloggen min og at dere kommer med innspill.
Har dere spørsmål eller flere innspill, så bare kom med det!

 

 

Advertisements
Publisert av: Renathe Arevoll | november 8, 2010

Dagbladet en julaften 2005 – min historie

Julaften 2005 da sto det det en artikkel om meg og min historie, dette har vært veldig etterspurt fra dere blogglesere, så her er det 🙂

VI ER I HORTEN en råkald formiddag med lav sol. Bare få dager
før julaften.
– Jeg har nesten ikke sovet i natt!
– Ikke jeg heller. Jeg har vært så spent! Gud, så godt det er
å se deg igjen.
To lengtende sjeler slår armene rundt hverandre så tårene
spruter i kulda.
Mange år er gått siden de sist møttes, Maiken Hjertnes (53) og
Renathe Arevoll (22). De fyller fremdeles et stort rom i
hverandres hjerter. Maiken, den voksne førskolelæreren som så.
Renathe, den mishandlede, lille jenta som ble sett.
Alarmklokkene ble satt til å varsle en høstdag i 1988, da
Renathe var fem år.
Barnevernet hadde sendt to folk til barnehagen på Sagene i
Oslo for å effektuere et vedtak om å bringe jentungen til et
barnehjem i Asker, straks og uten forvarsel.
– Vi prøvde å si det til Renathe på en skånsom måte, forteller
Maiken, som var styrer i barnehagen den gangen.
– Jeg lovet å bli med i bilen. Hun lå i fanget mitt og gjentok
flere ganger «Men jeg har jo ikke sagt noe. Jeg har ikke sagt
noe!» Jentungen brøt helt sammen. Jeg lovet henne at hun
skulle få fortsette i barnehagen, om hun så måtte kjøre
drosje. Og slik ble det.
Renathe nikker:
– Den flyttedagen husker jeg godt. Jeg var så redd at jeg beit
barnevernsdama i puppen!
Barnehjem sto for meg som det verste stedet. Jeg hadde lenge
blitt truet med å havne der, hvis jeg røpet hva bestefar
gjorde med meg i campingvogna.
INGEN VET SIKKERT når overgrepene begynte. Renathe sier det
startet med at hun først ble seksuelt misbrukt av morens
samboer, og at overgrepene fortsatte fra både morfar og en
onkel. Barnevernet hadde familien tidlig under oppsikt som en
«bekymringssak om omsorgssvikt». Da Renathe fylte tre år, fikk
hun prioritert plass i barnehagen der Maiken var styrer.
Barnehagen vurderte moren som ressurssvak. Snart kom
besteforeldrene på banen og overtok omsorgen for Renathe, til
tross for at de bodde utenbys.
– Barnevernet godkjenner som regel ikke besteforeldre som
fosterforeldre, for barn trenger jo besteforeldre som
besteforeldre. I dette tilfellet så man mellom fingrene på
det, fordi de trodde det skulle bli en bra løsning.
Betingelsen var at hun skulle fortsette i barnehagen, som ble
hennes stabile punkt i tilværelsen, forklarer Maiken.
Hun registrerte at lille Renathe ble gladere, i hvert fall en
stund. Maiken ante ikke at jentungen nå hadde det verre enn
noensinne.
I dag forteller Renathe om tida hos besteforeldrene:
– Vi bodde i et hus som lå for seg selv, langt inne i skogen.
Utenfor sto det en campingvogn. Det var der alt skjedde. Der
ble jeg misbrukt av både bestefar og en onkel, som den gang
var en ung gutt. Jeg hadde mange ganger lyst til å fortelle
alt til Maiken, men jeg turte ikke. For dersom jeg røpet det,
ville jeg havne på barnehjem. Det hadde bestefar sagt.
I BARNEHAGEN ble Renathe vasket hver morgen og fikk ny
underbukse på. Slik var rutinene.
– Hun var skitten og luktet vondt. Hun klaget over vondt i
magen, i tissen og i rumpa. Problemet med barnevernssaker er
at de ofte er personavhengige og tar lang tid, forklarer
Maiken. – En saksbehandler sluttet, en ny kom, men ble
sykmeldt. Tida gikk. Men endelig ble det besluttet å flytte
henne «med tvang» til barnehjemmet i Asker.
– Det var godt du forsto at noe var galt hjemme, sier Renathe
og gir «barnehagetanten» sin en klem. – Det er Maiken jeg kan
takke for at jeg fikk hjelp.
– Min erfaring er at det er bedre å ta feil og bli upopulær,
enn ikke å tore. Har du tatt feil, er det en positiv ting og
ikke et nederlag, sier den tidligere barnehagestyreren.
Etter ett år på barnehjemmet fikk Renathe flytte til en
fosterfamilie i Horten. Det ble begynnelsen på et helt nytt
kapittel. Men for Maiken var det trist. Barnehagestyreren
hadde knyttet seg til den viljesterke lille jenta. Hun som var
så lojal mot dem som sviktet henne mest.
I DAG ER Renathe gift og i full jobb, men ikke som
hjelpepleier, som hun er utdannet til. Hun henter krefter i
sang og musikk, og gjennom arbeidet som leder for
Landsforeningen for barnevernsbarn.
– Min erfaring er at barnevernet driver med foreldrevern. De
lar hensynet til de voksne gå foran barna, sier Renathe.
– Husker du en julaften fra du var liten?
– Bestemor hadde bursdag, husker jeg. Vi hadde juletre, pakker
og ribbe, men også fyll og spetakkel. Jeg så på «Flåklypa» på
TV. Og så har jeg noen rare bilder her. Se, så fin kjole!
Renate viser oss to, små falmete fotografier av en naken,
lubben jente sammen med julepyntede voksne foran et juletre.
Barnekroppen er fingermalt.
– Jeg vet ikke hvorfor, men det er vel ikke helt normalt? sier
Renathe undrende.
Å BESTEMME SEG for om vi skal blande oss inn i andres
problemer eller ikke, er svært vanskelig. Mange lukker øynene,
kanskje for å unngå trøbbel.

Publisert av: Renathe Arevoll | november 6, 2010

Christoffer saken..

Sitter å ser på Viggo på Lørdag på NRK 1 nå.

Sendingen handler om Christoffer Gjerstad som døde 8 år gammel.

Mormoren sitter å forteller om Christoffer og hvordan han var, og tiden etter mammaen fikk ny samboer.

Hun sier hun burde sett faresignalene, men tenkte ikke tanken på at det kunne stemme.

Jeg har lest boken om Christoffer og tankene jeg sitter igjen med er at absolutt alle har sviktet han.

Hvordan kan en gutt som traff så mange forskjellige instanser ikke bli fanget opp i det hele tatt?

Skolen hvor han gikk hver dag, Bupa, naboer, besteforeldrene, venner, sykehuset osv ..
Alle så, men ingen gjorde noen ting. Vi MÅ tørre å tenke det verste, for barns beste.

Han var jo til utredning ved Bupa og fikk diagnosen ADHD. Det menes jo mye rundt om han hadde dette eller ikke.

Det er hårreisende at leger kan foreskrive slike medisiner uten i det hele tatt og nesten se barnet.

Det gjør meg vondt at vi ikke bryr oss mer om andres barn.

Kari Nordmann må åpne øynene, tørre å bry seg.

Barna er forsvarsløse og fortjener en god barndom, vi må tørre å gå over oss selv, selv om det kan være vondt og vanskelig.

Men når vi som ser og har muligheten til å melde har det vondt, tenk hvordan barnet har det?
Barn er lojale og sier ingenting som regel.. det er vi voksne som må se.
Christoffer gav nok uttrykk for dette når svaret hans alltid var – «jeg tenker nok du skjønner det sjæl»

Vi må ikke få en ny Christoffer sak smurt utover avisene sin forside igjen ….. Gutten som ble usynlig
Du har plikt til å bry deg!


Publisert av: Renathe Arevoll | november 6, 2010

Sang og musikk

For mange år siden var jeg veldig aktiv i et amatørteater her i Vestfold hvor jeg bor, som het Mini Masken.

Jeg startet der når jeg var 9 år, det var skikkelig opptaksprøve og greier for å få lov til å bli med.

Når jeg tenker tilbake var det veldig betydningsfulle år for meg. Jeg fikk lov til å gå ut av meg selv og være noe eller noen helt annet mange ganger.

Det var ganske greit til tider, når man prøver å nøste opp i fortid, fremtid osv..

 

Helt fra jeg var bitteliten har musikk betydd veldig mye for meg.

Jeg husker veldig godt at det var min ”flukt” fra omverden, og det var faktisk noe jeg var ganske flink til.

Jeg sang masse i Mini Masken, men også utenom.

Når jeg var 12 år spilte jeg inn en barne`cd. Etter hvert begynte jeg å skrive tekster og spilte inn en del demoer.

Jeg fikk også kontakt med plateselskapet Virgin i England, som var mer enn interessert, men tiden gikk og det ble ikkeno mer ut av det.

Jeg var også med på forskjellige talentiader som ble arrangert forskjellige steder.

Hadde mini konserter på Tønsberg messen og kjøpesenteret Farmandstredet i Tønsberg.
Har også vært med på Tommys popshow om noen husker det programmet?

 

Nå i det siste har jeg blitt spurt fra flere om jeg ikke skal ta musikken opp igjen, noe jeg egentlig også har tenkt en del på selv i det siste.

Så nå har jeg egentlig bestemt meg for at ja, hvorfor ikke. Så får vi se hvordan ferden blir J

Jeg er da fortsatt ikke for gammel…? He he

Type musikk jeg har sunget er forskjellige cover låter, blant annet av Celine Dion, Madonna, Guns`N Roses og Green day faktisk 😉
Litt bredt spekter kanskje, men er vel bra og være allsidig? 🙂
Men nå kanskje jeg heller skal satse på det egenkomponerte?

 

Publisert av: Renathe Arevoll | november 4, 2010

Gjestebudet på Skaugum!

I går var den store dagen, for besøket på Skaugum til Kronprinsparet.
Her er jeg, spent, litt nervøs og med mange sommerfugler i magen.

Vi gikk opp en liten bakke som lyste i mot oss, det var tent mange fakler til ære for oss – gjestene.
Gikk så videre inn døren, der var det garderobe slik at vi fikk hengt av oss yttertøy.
Videre skrev alle en liten hilsen hver i gjesteboken deres, også stilte vi oss opp for å gjøre oss klare for å hilse på de kongelige.
Det var mange nervøse å klamme hender kan dere tenke dere.

Når dørene åpnet seg var jeg den første i rekken til å hilse på de..
Jeg ble  møtt med en utrolig varme og gjestfrihet, som jeg ikke hadde forestillt meg.
De fikk meg til å føle meg så velkommen og det var en fryd å få være gjest hos de.
Hadde jeg fått lov hadde jeg gjerne vært gjest der noen dager jeg.. hehe

Når alle hadde hilst så var det tid for en prat med NRK og litt bilder, før vi skulle åpne kvelden med litt musikk og faglig innhold.

Kan ikke røpe alt som skjedde syns jeg – noen hemmeligheter vil jeg ha.
Men jeg vil gjerne dele innlegget jeg holdt for kronprinsparet med dere.

Deres kongelige høyhet, Kronprinsen og kronprinsessen.

Tusen takk for at vi ble invitert hit på gjestebud, til dere i år.
Det er stort for oss tidligere og nåværende barnevernsbarn at dere vil vie oppmerksomheten til oss og foreningen vår Landsforeningen for barnevernsbarn.

Norge er et trygt og godt land for mange, men det er også svikets land. Fellesskapet vi har i samfunnet er alles storfamilie.
Det er her vi skal diskutere, stimulere, skape og utvikle, men det er også her vi skal fange opp de som ramler utenfor karusellen.
Det er fellesskapet som har ansvar for å spenne opp et trygt sikkerhetsnett i barndommen. Sikkerhetsnettet skal være stort og robust. Slik at et barn eller ungdom kan ramle i hvilken som helst retning, og likevel falle trygt.
Barndommen og ungdommen skal være tiden for trygg snubling.

Uten å være klar over det er vi alle en del av sikkerhetsnettet. Vi er en nabo, en venn, en onkel, en lærer eller noen andre som ser.
Plutselig en dag er man selv den som tar det første skrittet. Neste skritt er kanskje de andre maskene i sikkerhetsnettet: barnehage, skole, barnevern, helsevern eller et familienettverk.
Eller alt på en gang? I et godt sikkerhetsnett så samarbeider alle parter.
Slik er det ikke i dag.. vi er for dårlige på kommunikasjon.

Barnevernet skal verne barn. I sitt navn bærer barnevernstjenesten bud om vern av de mest utsatte i samfunnet.
Likevel er barnevernet en merkevare som vekker frykt, mistillit og mistenksomhet.
Det er et trist paradoks at en virksomhet som har sitt eneste mål å verne barn, sliter med omdømme i Norges land.
Barnevernet har riktig nok sine utfordringer,  – og gjennom historien har tjenesten bidratt til omsorgsvikt, overtramp og feilgrep som har gått utover noens liv. Likevel så vet vi at det i dag finnes uendelige mange som har fått et godt liv takket være barnevernet og egen innsats for sitt eget liv. Bare se på alle de flotte ungdommene som er her i dag.

Over 45.000 barn får hjelp fra barnevernet hvert år. Nesten 8.000 av dem opplever at det offentlige overtar omsorgen og plasserer dem i fosterhjem, på institusjon eller de får andre hjelpetiltak utenfor hjemmet.

Barnevernsbarn venter nå lenger enn tidligere på plass i fosterhjem, kommuner nektes i mange av landets fylker å plassere barn i private tilbud. – Det er faglig uakseptabelt.
Barn risikerer å bli plassert i omsorgstilbud som er lite egnet og kvalitativt ikke gode nok.
Mange barn i krise må vente på plass i fosterhjem. Ventetiden er lengre enn for ett år siden og det skyldes at staten ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) ikke klarer å rekruttere nok fosterhjem.
Det spiller ingen rolle om det er det offentlige eller private barnevernstiltak som står bak plasseringene, det viktigste er at barna har trygge, gode voksenpersoner som tar vare på dem.
Landsforeningen for barnevernsbarn får jevnlig henvendelser fra ungdom som er fortvilet over at de flyttes rundt i påvente av et permanent fosterhjem. Mange av de unge plasseres midlertidig i beredskapshjem og blir ofte flyttet rundt flere ganger.

Når man vet at man risikerer å bli revet opp av et miljø gjentatte ganger, tør mange ikke knytte bånd til hverken familien du bor hos, skolen eller nærmiljøet rundt. Det fører til at du gir litt blaffen i omverden. Man blir kanskje utagerende for å få oppmerksomhet, og dermed blir man sett på som problemungdom Landsforeningen for barnevernsbarn har laget en egen film som heter ”problembarna” som dere alle burde se.
Problembarna er først og fremst barn som ikke har fått den kjærligheten og omsorgen de skulle ha fått.  De har blitt sviktet av de voksne.
Bare se på den såkalte ”barnevernsbanden” fra sørlandet.
Mange gjør det dårlig på skolen fordi man ikke tenker på annet enn hvor de skal flyttes neste gang. Det kan i verste fall ende opp med at man får enda større problemer enn man hadde i utgangspunktet.

Det er voksne som bestemmer til barnet er myndig og fylt 18 år, om det er foreldre, fosterfamilie, institusjonen eller andre, så skal ingen barn få velge å gå til grunne. Når de en dag ser tilbake, skal de se en historie der de har kunnet leve sine liv på sin måte, omgitt av gode, trygge voksne som har guidet dem frem i et urolig farvann.

Ungdommene storkoste seg og for alle var dette en begivenhetsrik kveld, et minne for livet!

Tusen takk, kjære Kronprinspar for en varme og medmenneskelighet dere tok oss i mot med.
Håper at denne kvelden gav dere mye, som dere kan ta med dere videre i arbeidet deres.
Vi sees helt sikkert igjen, kanskje til sommeren allerede.. 😉

Publisert av: Renathe Arevoll | november 3, 2010

Dagen er kommet!

Ja, i dag skal jeg på besøk til kronprinsparet sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn.
Er mange spente ungdommer i dag vet jeg.
Kjenner jeg gleder meg utrolig masse, samtidig som jeg er veldig spent på hva kvelden vil bringe.
Holder nå på i skrivende stund å skrive et innlegg som jeg skal holde for kronprinsparet, litt prestasjonangst kjenner jeg.. hehe
Må jo få med mest mulig på kortest mulig tid.

Kjolen er endelig i boks, er værre med kråkereiret på toppen. Men det skal vel la seg ordne : )
Jeg får ikke lov til å ta bilder inne på skaugum, men det kommer til å være mye presse der, så bilder kommer på bloggen etterhvert.
Oppdaterer mer i morgen og følg med på nyhetene i dag, kommer litt der! 🙂

Publisert av: Renathe Arevoll | oktober 31, 2010

Antrekk til Skaugum og møte med kronprinsparet ..

Jeg må finne noe å ha på meg til Skaugum.

Har virkelig ikke funnet ut eller bestemt meg for hva som kan defineres som ”pent” enda.

Er det å kle seg som om man skulle på fest? Eller jobb intervju?

Nei, som Sandra LOVE skriver i Bloggen sin , så vil man jo gjerne se ut som om man er ”million dollar smile” på den røde løperen i hollywood… hehe

Men når man ikke har en million å bruke til å handle klær så er det vanskelig gitt.

Når jeg skulle på middag med Dronning Sonja i mai så fikk jeg faktisk sponset kjole! Fra Siri s Design og butikken «Jentene på kaffe» i Horten.

Kjolen er tøff den, føler meg litt som Christine Koht fordi den er fargerik og spesiell, men samtidig en kjole som ikke veldig mange har og det er stas.

 

 

 

Men den kjolen har jeg jo allerede brukt og fått masse publisitet om, så denne gangen føler jeg at jeg ikke kan dra den på igjen.

Er det ikke sånn at man ikke skal bruke samme kjolen offentlig flere ganger da?

 

Denne gang har jeg ikke fått no spons tilbud, så da må jeg rote i skapet etter noen ”skatter” å dra på denne kroppen.. hehe

Men hva? Innspill mottas med takk.

 

Kanskje onepiece som er så populært om dagen og solan gundersen tøffler duger? Og kanskje jeg skal ha en ”grorud palme” som hårsveis denne kvelden?

Hm.. nei, må vel finne noe dannet : )

 

Publisert av: Renathe Arevoll | oktober 31, 2010

Developing, strenght and resilience

I morgen braker det løs med voksne for barn sin konferanse – DEVELOPING STRENGTH AND RESILIENCE IN CHILDREN.

Jeg skulle vært med å holdt workshop sammen med en gjeng andre flott ungdommer på denne konferansen, men her ligger jeg med feber og influensa 😦

Veldig irriterende, men men.. sånn er det noen ganger. Kan ikke styre alt hele tiden har jeg funnet ut.

Nå skal jeg bare fokusere på å bli frisk som en fisk til møte med Kronprinsparet på Skaugum til onsdag nemlig : )

 

 

Den internasjonale konferansen:

Den norske organisasjonen Voksne for Barn inviterer til en internasjonal konferanse med følgende tematiske fokus:

Hvordan utvikle gode skoler å fremme barns trivsel og psykisk helse

Hvordan forebygge psykiske problemer og sykdom hos barn i fare – den andre internasjonale konferansen om barn med psykisk syke foreldre.

Vi ønsker velkommen alle som arbeider med eller har ansvar for barn og unge i skole og pleie og eller spesialisthelsetjenesten. Vi vil presentere oppdatert kunnskap på områder knyttet til konferansen emner, og viser nye måter å gi barn en mulighet til å utvikle styrke og glede i livet.

Det vil bli parallelle sesjoner begge dager hvor hovedmålet er å understreke hvordan vi kan
Lage en støttende og myndiggjøre miljøet i skolen og samfunnet for barn og unge gjennom:

*
Forskning knyttet til helsefremmende og forebyggende
*
Tiltak – Hovedfokuset i programmer og metoder for sosial og emosjonell læring
*
Gjennomføring av teori og metode
*
Erfaringsbasert kunnskap

Publisert av: Renathe Arevoll | oktober 30, 2010

Bloggen til Trine Grung!

I dag publiserte Trine meg som en av sine gjestebloggere! Virkelig stas 🙂
Til uken skal jeg blogge om møtet med Kronprinsparet, så følg med!

Her er bloggen: Barnevernsbarnas-Vaktbikkje

 

Publisert av: Renathe Arevoll | oktober 29, 2010

Gjesteblogge på Trine Grung sin blogg!

Jeg er så heldig å skal få lov til å gjesteblogge på Trine Grung sin blogg!
Bare se her: http://www.trinegrung.no/2010/10/29/gjestebloggere-flere-kommer/

Trine er ei kjempe dame, som tar opp forskjellige morsomme, inspirerende og spennende temaer.
Hun er kjent fra blandt annet NRK Petre. Programmet het Poprush. Og hun har vært på Tvnorge som programleder for blandt annet Slankekrigen og et lettere liv. Hun er også kjent som kona til Jostein Flo 🙂

På bloggen til Trine skal jeg dele personlige erfaringer,og spennende ting som skjer i jobben som Leder av Landsforeningen for barnevernsbarn.
Kommer et innlegg senere i dag.

Stay tuned!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier

%d bloggers like this: