Publisert av: Renathe Arevoll | april 7, 2010

Tilsynsfører ordningen i fosterhjem

I dag ble det lansert en rapport som heter «Jeg husker ikke navnet hennes engang».
Rapporten handlet om hvordan barn som bor eller har bodd i fosterhjem har opplevd sine tilsynsførere.
Dagen startet med at Hege Sundt som har skrevet rapporten og jeg var med i «morgen nyhetene» på NRK,
før ferden gikk videre til «frivillighetens hus» hvor rapporten ble presentert av Hege og delevis av meg.

Link til nyhetsinnslaget, http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/626702

Her er et sammendrag av selve rapporten:

Norsk Fosterhjemsforening – Landsforeningen for barnevernsbarn

Undersøkelsen er finansiert av Helse og rehabilitering

”Jeg husker ikke navnet hennes en gang”

Fosterbarns fortellinger om tilsynsførerordningen

Hege Sundt

Bakgrunn og målsetting

Bakrgunnen for denne undersøkelsen er at Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn i flere år har sett og påpekt at alt for mange fosterbarn ikke har fått oppnevnt en tilsynsfører og at tilsynsførerordningen ikke fungerer som den rettssikkerhetsgarantien den skal være.

Målsetting for denne undersøkelsen har vært å innhente kunnskap om dette fra fosterbarna selv, og komme med forslag til eventuelle endringer av dagens tilsynsførerordning.

I Norge bor det rundt 8000 barn og unge i fosterhjem. Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Tilsyn fra en uavhengig tilsynsfører kommer i tillegg til den kontroll den kommunale barneverntjenesten selv skal føre.

Det er et alvorlig inngrep når det offentlige fratar foreldrene omsorgen for deres barn, og det må være sterk kontroll med at barnet får en forsvarlig omsorg og ikke utsettes for overgrep. Dette er også i tråd med FNs barnekonvensjons artikkel 25 om at barn og unge som er plassert utenfor foreldrehjemmet har etter vedtak av offentlig myndighet krav på oppfølging og tilsyn.

Fosterbarna i denne undersøkelsen og metode

I denne undersøkelsen er 19 fosterbarn og tidligere fosterbarn intervjuet om sine erfaringer og synspunkter til tilsynsførerordningen. På intervjutidspunktet bodde tolv av fosterbarna i fosterhjem og syv på hybel eller i egen bolig. Flere av fosterbarna har bodd i et og samme fosterhjem fra de var små barn, andre flyttet i fosterhjem i mellomalder, og noen var i ungdomsalderen. Et par av barna har opplevd mange utilsiktede flyttinger.

Alder på fosterbarna i dette utvalget:

12 av fosterbarna var mellom 12-18 år

4 av fosterbarna var mellom 18-23 år

2 av de tidligere fosterbarna er 23-29 år

Det er valgt en kvalitativ undersøkelse med et dybde intervju med hvert av fosterbarna. I tillegg til intervjuene er det benyttet en bredt faglig sammensatt referansegruppe. Gruppen bestod av tilsynsførere, fosterforeldre, saksbehandler i barneverntjenesten, Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk Fosterhjemsforening, en fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), prosjektmedarbeider og prosjektleder.  Referansegruppen har gitt innspill til intervjuguide, rekruttering av informanter, samt diskutert resultatene fra intervjuene og anbefalinger til endring av dagens tilsynsførerordning.

Forskriften om fosterhjem paragraf 8 og 9 om tilsyn ble valgt som analyseramme.

Konklusjon

Målt ut fra ut erfaringene til 19 fosterbarn ser vi at fosterhjemsforskriftens intensjoner ikke i tilstrekkelig grad oppfylles når det gjelder tilsynsførerordningen.

Resultatene fra intervjuene med fosterbarna er lagt fram og diskutert med en bredt sammensatt referansegruppe. Gruppen bekrefter langt på vei fosterbarnas fortellinger, og opplever å møte mange av de samme dilemmaene i sitt eget arbeid som tilsynsførere, fosterforeldre og ansatte i barneverntjenesten. Barnas fortellinger er også i samsvar med hva som rapporteres inn til Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn.

Utfyllende om resultatene

Fosterbarna i denne undersøkelsen hadde tilsynsfører på intervjutidspunktet. Men bare en kan huske at tilsynsfører ble oppnevnt samtidig som han flyttet i fosterhjemmet, og så nær som alle har opplevd perioder uten tilsynsfører.

Selv om det er store variasjoner i fosterbarnas oppfatninger av formålet med tilsynsfører, har alle fosterbarna en forståelse av hvorfor tilsynsfører kommer, og spesielt med tanke på kontrollfunksjonen. Det bare et par av fosterbarna som forteller at tilsynsfører skal formidle deres erfaringer og oppfatninger til barneverntjenesten eller at tilsynsfører er en støtteperson for dem.

Bare et fåtall av fosterbarna forteller at tilsynsfører har hatt en stor betydning for dem, både sosialt og som støtteperson. De fleste fosterbarna er likegyldige til tilsynsførerordningen. De opplever at de ikke har behov for denne personen og de skjønner ikke vitsen, dessuten bidrar det til å skille dem ut fra de andre i kameratflokken. Andre av fosterbarna opplever tilsynet som noe hyggelig som skjer i hverdagen og noen opplever det som en trygghet at det er noen der.

Bare et fåtall av fosterbarna har fått uttale seg om valg av tilsynsfører. Et av fosterbarna har foreslått en konkret person selv og noen andre har fått presentert et forslag til en person. Et par av fosterbarna har fått tilsynsførerne som de kjente fra før som lærer, barnehageansatt eller trener. Andre tror at det er fosterforeldrene og barneverntjenesten som har funnet frem til en tilsynsfører som passer til dem, og flere av fosterbarna er også fornøyd med dette valget.  Flere har tilsynsførere som informerer dem om at de kan bytte tilsynsfører hvis de ønsker det, men ingen forteller at de har gjort det.  Mange av tilsynsførere er kvinner.

Fosterbarna forteller at tilsynet gjennomføres enten ved tilsynsbesøk i fosterhjemmet, ved besøk hjemme hos tilsynsfører eller ute med ulike aktiviteter. Noen av fosterbarna ønsker at tilsynet skal være hjemme, mens de fleste mener de må gjøre noen aktiviteter sammen med tilsynsfører.  Dette for å etablere god kontakt og tillit til en person, som igjen vil bidra til at samtalen mer kommer av seg selv.

Fosterbarna blander sammen rollene til tilsynsfører og saksbehandler, og de opplever ikke tilsynsfører som uavhengig av barneverntjenesten.

Antall tilsynsbesøk i året varierer for fosterbarna. Noen forteller om faste besøk to eller fire ganger i året, Andre har hyppigere besøk spesielt rett etter innflytting eller ved ny tilsynsfører. To av fosterbarna som forteller om mistrivsel i fosterhjemmet hadde hyppigere tilsynsbesøk.

Fosterbarna formidler også som et dilemma at det er ikke alltid er lett for fosterbarn å formidle mistrivsel i fosterhjemmet av redsel for represalier fra fosterforeldrene. En av tilsynsførers store og vanskelige oppgave er nettopp å fange opp dette.

Ikke alle fosterbarna vet at tilsynsfører skriver rapporter etter hvert tilsynsbesøk, og stiller seg noe undrende til dette da de trodde tilsynsfører har taushetsplikt. På noen tilsynsbesøk er dette med rapporten fast tema. Andre har ikke vært klar over det før forhold de har snakket om med tilsynsfører om, er blitt tatt opp med dem av saksbehandler. Noe som blir oppfattet som et stort tillitsbrudd.

Det mest fremtredende funnet i denne undersøkelsen er den manglende stabilitet i de personer som velges til tilsynsførere, og dette er hovedgrunnen for at denne ordningen ikke fungerer etter intensjonen i forskriften. Fosterbarna har opplevd utallige skifter både av tilsynsførere og av saksbehandlere, og ofte blir personen bare borte uten at de får en grunn for at vedkommende har sluttet. Fosterbarn er en sårbar gruppe, mange har vært utsatt for omsorgssvikt og flere brudd i nære relasjoner. Tilsynsordningen skal ivareta fosterbarnets rettssikkerhet, men med den manglende stabilitet i valg av tilsynsførere kan ordningen øke barnas manglende tiltro til voksne. Tilsynsførers manglende tilstedeværelse blir særlig tydelig når det skjer utilsiktede flytting fra fosterhjemmet.

Anbefalinger fra fosterbarna i denne undersøkelsen

Tilsynsfører må være:
·         En som kommer når det er behov
·         Helst en vi kjenner på forhånd

Hvis det ikke finnes må vi få anledning til å treffe noen aktuelle tilsynsførere før det endelige valget tas. Fosterbarna er opptatt av at kjemien skal stemme dem imellom.

·         En vi har tillit til

Og som en kan snakke med alt om og som gir god og forståelig informasjon.

De fleste fosterbarna mener at en blir best kjent ved å gjøre aktiviteter sammen som fosterbarnet liker.

·         En som snakker med flere

Noen av fosterbarna mener at tilsynsfører også bør snakke med skolen og barnehagen for å skaffe seg informasjon om fosterbarnets fungering.

·         En med makt og myndighet

Et av fosterbarna sier at tilsynsfører må få mer makt og myndighet. Og som fungerer som fosterbarnets ekstra talerør.

·         En god lytter og en god prater

Den perfekte tilsynsføreren er perfekt fordi hun alltid er morsom, trivelig og koselig, utadvendt, det er litt fart i henne og hun er ”kul”, hun tar fosterbarnet med på morsomme aktiviteter.  Videre er det en som lytter, tar en på alvor, viser respekt, gir svar og en som en vet hvor en kan treffe.  Dessuten en som er flink til å prate med barn.

  • Tillitsperson

Til forslaget til fosterbarna i prosjektet ”Vitaminer til barnevernet” om å kalle tilsynsfører for tillitsperson, synes flere av fosterbarna at dette hørtes mye bedre ut.

  • En stabil person

Det viktigste budskapet til alle fosterbarna i denne undersøkelsen er at de personer som skal snakke med dem er de samme personer i flere år. Dette gjelder både for tilsynsførere og saksbehandlere.

Nødvendige endringer for tilsynsførerordningen

I denne foreslås en profesjonalisering av tilsynsordningen for fosterbarn og en utvidelse av tilsynsførersmandatet. I det følgende har vi skissert noen viktige områder – uten at dette vil være en ferdig utredning av en fremtidig modell.

  • Tilsynet for fosterbarn må få en større myndighet enn det har i dag.
  • Tilsynet må flyttes til et annet nivå enn den kommunale barneverntjeneste. De som skal kontrolleres kan ikke være de samme som skal oppnevne kontrolløren og bestemme hva slags godtgjøring det skal gis.
  • Status for tilsynsførerordningen må heves etter modell av andre tilsyn vi har i samfunnet (som for eksempel Mattilsynet). Tilsynsinstituttet må være ansvarlig for at tilsynsførerne får rammebetingelser som gjør oppgaven så forpliktende at de følger barnet så lenge som nødvendig. Det må blant annet innebære et ansettelsesforhold til å utføre denne oppgaven, internopplæring, tilbud om veiledning og tilbakemeldinger/ medarbeidersamtaler.
  • Ved plassering i fosterhjem skal barnet, som nå, sikres en egen person som skal føre kontroll med omsorgen i fosterhjemmet og at de forutseninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Tilsynsfører må inneha en ombudsrolle fremfor en støttekontaktrolle. En som skal være fosterbarnets og fungere som en talsperson gjennom hele plasseringen. Personen skal sikre at barnet får ivaretatt sine rettigheter, blant annet informasjon og uttalerett.
  • Ved at tilsynsførerordningen profesjonaliseres og mandatet innebærer mer en tydelige  ombudsrolle vil det være nødvendig at tilsynsførere har en barnefaglig kompetanse.
  • En tilsynsfører som skal utføre sin oppgave i tråd med ombudsmodellen, må i tillegg til barnefaglig kompetanse ha spesifikk kunnskap om barnevernloven
  • Ut fra fosterbarnas fortellinger i denne undersøkelsen så vi at ikke alle fosterbarna fikk tilstrekkelig og forståelig informasjon om de ulike roller til tilsynsfører og saksbehandler, om tilsynsførers mandat, egen medvirkning til valg av tilsynsfører og om rapporteringsplikten. Tilsynsordningen må oppgraderes også når det gjelder ”å snakke med barn”. Det må settes inn opplæring med praktisk trening for å bli gode nok til å holde oppe barneperspektivet.
  • Hvis vi tar et tilbakeblikk på hva fosterbarna i denne undersøkelsen sa om valg av tilsynsfører, er de klare på at det bør være en person de kjente fra før. Hvis det ikke var

noen de kjente fra før var det helt sentralt å finne ut om kjemien stemte mellom dem. Men det aller viktigste for fosterbarnet ved utvelgelsen er at personen kan bli i dette oppdraget så lenge de bor i fosterhjemmet.

  • Å følge barnas ønsker behøver ikke være i strid med et krav om kvalifikasjoner og en profesjonalisering i rollen. Når barna ønsker et familiemedlem så må det vurderes om vedkommende har formelle kvalifikasjoner og om nærheten til familien kan gjøre personen innhabil. Barnets uttalerett skal ikke fravikes.
  • Kontaktformen og hyppighet som velges må avveies i forhold til hvert enkelt barn. Det er stor forskjell på de barna som har bodd mange år i fosterhjemmet og de som flytter i fosterhjem som ungdom. Det varierer også i hvilken grad det er ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter rundt fosterbarna.
  • Det er viktig hvordan funksjon og relasjon står i forhold til hverandre. Barnehjemsgranskningene har avdekket flere overgrep av barn mens de har bodd på barnehjem. Dette til tross for at det var tilsyn. Tilsynspersonene var der og drakk kaffe og det ble skrevet fine rapporter. Men de så ikke det de skulle ha sett. Relasjonen kan komme i veien for funksjonen.  Det blir derfor viktig at tilsynsfører ikke er bundet opp i relasjoner så de ikke fanger opp barnas signaler på at noe er galt.
  • Fosterbarn i denne undersøkelsen minner oss på at aktivitet skaper kommunikasjon. Aktivitet er en mer naturlig kommunikasjonsform for mange barn enn å sitte rundt et bord.  Vi må ikke låse oss i det at aktiviteten ikke kan ha en annen funksjon enn aktiviteten selv.
  • En viktig del av tilsynet er både hvordan det rapporteres og hvordan barna ivaretas hvis de har sagt fra om mistrivsel og manglende omsorg i fosterhjemmet. Det må stilles krav til tilsynsførere om rask rapportering etter å ha vært i kontakt med barna. Videre må det gis systematisk tilbakemelding på rapportene. Det må sikres at det som rapporteres tas på alvor.

Vi trenger alle en person som er der for oss uansett om vi er i fosterhjem eller ikke, ,men fosterbarna trenger spesielt den ene.

Advertisements

Responses

  1. Dette er noen av de mest fornuftige betraktningene jeg har sett av en undersøkelse på lenge. STÅENDE APPLAUS!!!

  2. Vokste selv opp med barnevernet som formynder, det er noen år siden og det som gjør det så skremmende er at det slett ikke har forandret seg.. http://www.oppreist.com

    Disse ordene på slutten forteller vel alt,,,,

    Vi trenger alle en person som er der for oss uansett om vi er i fosterhjem eller ikke,,men fosterbarna trenger spesielt den ene,,


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: