Publisert av: Renathe Arevoll | desember 21, 2011

Bry deg om «naboen» i julehøytiden

Julen er en tid for gode stunder med familien.  Men, ikke alle opplever juletiden slik.  Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) anslår at 200 000 barn gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk.   Og, hvert år på denne tiden øker antallet hendvendelser til barn og unges kontakttelefon.

Barn liker ikke berusede foreldre, Alkoholmisbruk har alltid vært et vanskelig og betent område.  Selv om mediene ofte tar frem kjente mennesker med alkoholproblemer, og man jobber stadig mer med holdningsskapende arbeid mot barn og ungdom, er det fremdeles tabupreget å oppleve dette blant sine nærmeste.

For barn er det mest skremmende å se forandringen som skjer med foreldrene når de ruser seg.  Foreldrene oppfører seg merkelige.  De blir mer egoistiske, uniteresserte og utilgjengelige.  Tryggheten et barn føler hos sine foreldre forsvinner når det som er forutsigbart blir tatt bort, og far eller mor ”blir en annen”.

Barnevernet er helt avhengig av at ”folk flest” melder ifra når de er bekymret for barn og ungdom. Foreldre som ruser seg, eller utsetter dem for omsorgssvikt trenger hjelp, dette er sjelden noe som plutselig endrer seg, ofte blir situasjonen bare verre og verre for barna, særlig i julehøytiden.

Ta ansvar for hverandre og bry deg om «naboens» barn om dere ser eller hører noe.

Ellers vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

 

Alarmtelefonen er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet.

 

 

 

Publisert av: Renathe Arevoll | desember 15, 2011

Barnevernsbarn blir sviktet av det offentlige

I det siste har det vært mange
oppslag om overgrep av barnevernsbarn i media. Jeg har selv vært med
på debatter og samtaler rundt dette, alikevel ønsker jeg
å formidle noen tanker og refleksjoner.
Barnevernet må bli bedre snart, det
er de “svakeste” barna som gang på gang blir sviktet
på nytt, igjen og igjen av voksenpersoner som de skal ha tillit til.
Hvem skal barna stole på, når både omsorgspersoner og
det offentlige svikter?  

Et ungt relasjonskadet menneske trenger mest av alt voksne rundt seg
som representerer grenser, forutsigbarhet og kontinuitet. Den
“profesjonelle hjelper” må bruke andre arenaer enn
møtet med den unge for å dekke alle behov, dermed må
alle kommunisere skikkelig.

Barnevernsbarn skal ikke bare forholde seg til sin egen historie, men
også klare å stake seg en vei fremover mot voksenlivet. Det
kommer raskere for enkelte enn for andre.De må finne seg i å
bli kastet frem og tilbake i systemene noe som ikke er heldig. I tillegg
har vi da den berømte kommuneøkonomien som stopper
fremskritt. Når verden blir for komplisert kan vi falle for
fristelsen til å ty til sjablonmessige løsninger. Gjør
vi dette i barnevernet, risikerer man at barna må tilpasse seg det
vi tilbyr dem, i stede for at vi skal møte deres varierte behov med
skreddersydde løsninger/tilbud hvor barnet har en tydelig stemme
selv.

Barn skal aldri være et middel i voksnes arbeid mot sine egne
liv. Likevel er det mange barnevernsbarn som opplever at biologiske hjem
blir så sterkt at barnets egne ønsker og behov blir
tilsidesatt. Der ser man dessverre at psykologisk kunnskap om tilknytning,
forutsigbarhet og trygghet blir satt til side for å gi plass til de
voksnes behov. Så i mange tilfeller vil jeg kalle barnevernet et
foreldrevern og slett ikke et barnevern som det egentlig heter.

Barnevernet skal verne barn. I sitt navn bærer
barnevernstjenesten bud om vern av de mest utsatte i
samfunnet.
Likevel er barnevernet en merkevare som vekker frykt,
mistillit og mistenksomhet.
Det er et trist paradoks at en virksomhet
som har sitt eneste mål å verne barn, sliter med
omdømme i Norges land.

Barnevernet har riktig nok sine utfordringer, - og gjennom historien
har tjenesten bidratt til omsorgsvikt, overtramp og feilgrep som har
gått utover noens liv. Likevel så vet vi at det i dag finnes
uendelige mange som har fått et liv takket være barnevernets
innsats.

Over 42.000 barn får hjelp fra barnevernet hvert år. Nesten
9.000 av dem opplever at det offentlige overtar omsorgen og plasserer dem
i fosterhjem, på institusjon eller de får andre hjelpetiltak
utenfor hjemmet.

Men hva hjelper det å plassere barna i fosterhjem når det
er avdekket grove lovbrudd av fosterforelderen tidligere? Det er nye svik
og grov omsorgsvikt av det offentlige. Hvordan kan man ha ren samvittighet
om man plasserer barna der bevisst?  

Her må det nytenkning til, barna fortjener en rettsikkerhet som
er god og ikke svekket.
Tilsynsførerordningen tror jeg kanskje
det er på tide å revurdere.
Det må mye mer
brukermedvirkning inn i barnevernstjenestene.
Utdanningen bør
ha mye mer praksis, slik at ikke nyutdannede får sjokk når de
kommer ut i felten.
Styrke fosterhjemene, institusjonene,
avlastningshjemmene og støtteapperatet rundt barna.
Et overgrep er et for mye, og det skal
være absolutt nulltoleranse for overgrep mot barn under omsorg, det
er en selvfølge. Jeg håper regjeringen og departementene kan
samarbeide til det beste for fremtidens voksne, jeg stiller meg til
disposisjon og vil mer enn gjerne bidra.  

Renathe Arevoll
 
 
Publisert av: Renathe Arevoll | desember 14, 2011

Overgrep i fosterhjem

I det siste har det vært mye i media om overgrep i fosterhjem. Adresseavisen var det som startet dette, all ros til dere!
Er så utrolig glad for at dette kommer opp og frem, er fryktelig leit at slike saker oftest er tabu.
Jeg var i media flere dager forrige uke, noen få av oppslagene finner du her: De glemte barna,  52 barnevernsbarn utsatt for massive overgrep, dagsnytt 18

Har også skrevet noen leserinnlegg som kommer på trykk til uken i forskjellige aviser, jeg håper inderlig at vi nå kan starte en nasjonaldebatt rundt barnevernsbarnas rettsikkerhet. Jeg tror det er på høy tid at vi nå ser på tilsynsførerordningen og begynner å tenke nytt. Slik den er i dag så fungerer den svært dårlig for veldig mange barn.
Hvem skal ta vare på barna som skulle fått en ny start her i livet, hva tror dere må til for at det skal fungere med en tilsynsførerordning? Burde staten ta ansvaret fra kommunene?

 

 

Publisert av: Renathe Arevoll | desember 5, 2011

Prosjekter

Har i det siste jobbet med litt prosjekter som blir satt ut i livet 2012, kan ikke fortelle så mye om det enda – men det er etterspurt og jeg bare vet at det blir bra. Har noen utrolige sammarbeidspartnere som jeg er fryktelig stolt av å ha fått med!
Så jeg ser virkelig frem til et nytt godt og berikende år.

Ellers i dag så var en vennine og jeg i lokalavisen i dag med et oppslag om barnehagene og besparelsene som Horten Kommune har planer om å sette i gang.
Link til artikkelen finner du her: http://www.gjengangeren.no/nyheter/frykter-barnehage-kutt-1.6647464

Publisert av: Renathe Arevoll | desember 4, 2011

Forespørsel på juleverksted

Har i dag vært på utrolig koselig juleverksted i barnehagen til eldstemann🙂
Er så utrolig koselig å gjøre ting sammen med barna og særlig når vi kan holde på med julehemmligheter samtidig, er stas for store og små det!

Fikk forespørsel på juleverkstedet om hva og hvem jeg kunne holde foredrag for, det finnes ingen begrensning for det, alle som har med barn og ungdom å gjøre igjennom jobb eller privat – jeg kan hjelpe offentlige og private tjenester med å styrke sin kompetanse på barnevernsbarnas ønsker, behov og meninger bygget opp under barnevernsbarnas oppvekstvillkår og livskvalitet. Jeg bidrar også mer enn gjerne innenfor fora og aktiviteter som bidrar til at barnevernsbarna høres på ulike plan.

Jeg er opptatt av at hvert barn og unge skal bli   «Sett, hørt og forstått»  målet er at barn og unge hver dag skal bli sett og hørt, og at de som arbeider med barn og unge i barnevernet skal være voksne som lytter, forstår og respekterer det enkelte barns behov og ulikheter.Er også opptatt av at de som arbeider med barn og unge skal være opptatt av kunnskapsbasert brukervirksomhet, er vel det man kan lære aller mest av?🙂

Spread the word!

 

 

 

Publisert av: Renathe Arevoll | desember 3, 2011

Snart et nytt år og mange nye muligheter!

Det er en evighet siden jeg har blogget, og jeg er lei meg for det, har fått mange tibakemeldinger på det MEN skal starte opp for fullt igjen nå🙂
Dette året 2011 har vært veldig tøft for meg og min familie.
I mars i år mistet vi huset vårt i husbrann, jeg var også gravid med barn nr to.
Så all vår tid har gått med til å planlegge bygging av nytt hus som forøvrig er i full gang, og en liten prinsesse kom nå i høst. .
Fireåringen vår har også hatt sitt å stri med, han mistet tross alt sitt hjem, sin trygget, alle sine leker, bamser, minner og det var et sjokk for både han og oss som har måttet bearbeides over tid.

Men nå går vi snart inn i et nytt år som jeg håper blir et år som kan bære frukter og mange gleder.

Jeg har en plan som jeg skal få satt ut i livet, vil ikke fortelle noe om det helt enda, men blir ikke så alt for lenge til, er noen siste detaljer som må på plass først, men jeg kan love dere at det blir spennende!🙂

«Ditt beste liv er her og nå – lev det!

The future

 

Publisert av: Renathe Arevoll | november 25, 2010

Ikke voldtekt dersom jenta er full .. !?!

Leste på nettet nå i stad at om jenter kler seg utfordrende eller er fulle .. så må de ta litt av skylda selv hvis de blir voldtatt.
Utrolig provoserende utsagn.. skal ikke jenter få drikke å gå med kort skjørt uten at menn kan gjøre som de vil med de?

Mange mener at det er jentas egen feil hvis de kler seg sexy. At de ber om det. Det er helt utrolig hva slags syn noen har på jenter/kvinner. Det må da for svarte gå an å vise menneskelig hud uten at menn skal tro noe. Er mange meninger knyttet til dette tema, men les på nettet og legg gjerne en kommentar igjen på hva du mener🙂

Artikkelen kan leses her: Ikke voldtekt dersom hun er full..

 

Statistikk
*Årlig voldtas mellom 8000 og 16.000 i Norge. Anslaget varierer såpass ettersom mørketallene er store – det regjeringsnedsatte Voldtektsutvalget anslår at så mange som 90 prosent av voldtektene aldri meldes til politiet.

*I løpet av et år anmeldes i underkant av 1000 voldtekter, og av disse henlegges rundt 80 prosent av politiet. (Både på grunn av bevisets stilling, men det skal også legges til at flere av anmeldelsene viser seg å være falske anklager, noe som i seg selv er et stort problem.)

*Kun 25 prosent av de anmeldte sakene kommer for retten, og der ender mer enn en av fem av sakene med frifinnelse.

Publisert av: Renathe Arevoll | november 25, 2010

Vold mot kvinner

25 nov

Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner

Dagen skal sette søkelys mot vold mot kvinner som globalt problem, og som finner sted i alle samfunn og kulturer.

Vold kan ramme kvinner, uansett hvilken etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status de måtte ha. Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner ble innført i 1999 og lagt til 25. november.

FN skal jobbe med en omfattende kampanje mot vold frem mot 2015. Hele organisasjonen skal søke å skape et globalt engasjement for temaet, samtidig som den skal fremstå som et godt eksempel. I tillegg vil FN være et knutepunkt for samarbeid mellom regjeringer, frivillige organisasjoner, privat sektor og andre aktører. Ban-Ki Moon har bedt sikkerhetsrådet om å etablere en mekanisme som kan overvåke resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

I 2010 blir dagen markert for 11. gang, og generalsekretær Ban-Ki Moon har satt fokuset på finanssektoren. Finanssektoren spiller en viktig rolle fordi den har ressursene som trengs for å utvikle prosjekter, bidra med økonomisk støtte til organisasjoner og vise hvor viktig sosialt ansvar er.

I 2009 var det 10 års jubileum for den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Ban Ki-Moon lanserte et nettverk av mannlige ledere som skal arbeide mot vold mot kvinner.
Audun Lysbakken, Abid Raja, Jørgen Lorentzen er blandt annet ambassadører her til lands.

Media fokuserer i økende grad på æresdrap, menneskesmugling av kvinner og jenter, voldtekt i væpnete konflikter og arbeider for økt bevisstgjøring av fordelene samfunn har av å styrke kvinners stilling.

Til tross for dette er det mye som gjenstår. I hjem, på skoler, på arbeidsplasser, i flyktningleire og i væpnede konflikter kan finanssektoren hjelpe til å bekjempe de mange ulike formene for vold kvinner og jenter fortsatt blir utsatt for.

Kampanjen ”Sammen i bekjempelsen av vold mot kvinner” ble lansert i fjor og skapte stort engasjement. Vold mot kvinner og jenter skal ikke godtas i noen samfunn, og straffefritak for gjerningsmennene skal ikke tolereres. På denne internasjonale dagen oppfordrer jeg alle – myndigheter, sivilsamfunnet, finanssektoren og enkeltindivider, til å ta ansvar og avskaffe vold mot kvinner og jenter.

Publisert av: Renathe Arevoll | november 10, 2010

Barnas Rettighetspris

Redd Barna prisen

renathe

 

 

 

 

 

Årets Redd Barna pris : )

 

– Redd Barna er engasjert i arbeidet med å styrke barnevernet. Ved å gi prisen Landsforeningen vil vi derfor også tydeliggjøre våre budskap på barnevernsområdet, sier leder for Eglantyne Jebb-komiteen, Marianne Hagen.

I begrunnelsen for prisen heter det at Redd Barna gjennom prisen vil gi støtte til Landsforeningens viktige arbeid, og at prisen kan bidra til å løfte fram deres synspunkter i en viktig fase for utviklingen av barnevernet.

Barnevernet burde ansette et tidligere barnevernsbarn på hvert kontor. Det kan redde liv, mener Landsforeningen for barnevernsbarn, som vinner Redd Barna-prisen 2010.
Tirsdag reiste leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Renathe Arevoll, til Oslo for å motta Eglantyne Jebb-prisen som er Redd Barnas pris til personer eller organisasjoner som kjemper for barns rettigheter.

Landsforeningen får prisen for at de har løftet barnas stemmer inn i den opphetede barnevernsdebatten. «Det er viktig at barnas egne erfaringer blir en del av debatten og at det ikke bare er voksne og politikere som deltar», heter det i nominasjonen.
– Samfunnet er redd for barnevernsbarn. Sikkert fordi media sjelden fokuserer på gladsakene. Såkalte problembarn og barnevernsbander selger bedre, sier Arevoll.
Hun er provosert over pressedekningen av barnevernsbarna som ifølge avisene har herjet Sørlandet i høst. Aktor forlanger de fem guttene fengslet fra et år og åtte måneder til to og et halvt år. Guttene er bare 15 til 19 år gamle.

Landforeningen for barnevernsbarn ble stiftet i 1997 av ungdommer med lang erfaring fra barnevernet. Ettervern er en av fanesakene. Alle som passerer 18 år skal få tilbud om ettervern, heter det. Men det avhenger av hvor du bor, forteller Arevoll. Kommuneøkonomien avgjør.
– Ettervernet må lovfestes. Barnevernsbarn avslutter utdanningen når de blir 18. De finner seg isteden en jobb for å overleve. Siden de ikke bor hjemme hos foreldrene sine har barnevernsbarna dårligere forutsetninger enn andre, mener Arevoll.
En påstand som har bred støtte i forskingen på dem som vokser opp under offentlig omsorg.

Blant dem som har vokst opp i institusjon, har 77 prosent kun utdanning på grunnskolenivå eller 1.-klasse på videregående skole. Det samme gjelder bare 20 prosent med vanlig oppvekst, ifølge en rapport fra Nova. Bare fire prosent av «institusjonsbarna» tar universitets- eller høyskoleutdanning. Det er en tiendedel sammenlignet med studievennene med vanlig oppvekst.

 

Publisert av: Renathe Arevoll | november 8, 2010

Eglantyne Jebb prisen

Imorgen deler Redd Barna ut Eglantyne Jebb prisen, som er Norges
barnerettighetspris. I fjor fikk Kongen prisen for sitt engasjement for å
bekjempe vold mot barn, i år er det Landsforeningen for barnevernsbarn
som får prisen!!

Jeg er såå stolt og beæret, ikke minst vanvittig glad for at arbeidet nytter!😀
Blogger mer i morgen etter prisutdelingen.

Kom til Cafeteateret i Oslo kl.12.00.

H.M. Kong Harald V fikk Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris i 2009 for sitt sterke personlige engasjement i arbeid mot vold og overgrep mot barn, og for at han i mange ulike sammenhenger har satt barns rettigheter og oppvekstvilkår på dagsorden.


Foto: kongehuset

Older Posts »

Kategorier

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: